Praktisk veileder for hjemmekompostering

Mange kommuner legger for tiden ned store ressurser med sikte på å redusere avfallsmengdene. Et av tiltakene er å legge forholdene til rette for hjemmekompostering av matavfall. Skal dette gjennomføres på en betryggende måte, er det nødvendig med lukkede beholdere slik at avfallet gis en tilstrekkelig varmebehandling (varmkompost i binge).

 Mange villaeiere er vant med å legge lauv, gras og avfall fra kjøkkenhagen i egen komposthaug. Noen kverner greiner og kvister før kompostering. Etterhvert omdannes denne massen til jord av god kvalitet. Omdanning skjer stort sett uten særlig stell og pass. En del har erfart at komposteringen skjer mye raskere hvis kompostmassen vendes og vannes.

 Egen erfaring og eksperimentering med alminnelig hageavfall er som regel et godt utgangspunkt for å gå videre til varmkompostering av matavfall. Imidlertid vil en fort oppdage at kravene til pass og stell er betydelig større om en skal lykkes.

Flere undersøkelser har vist at selv "kompostører" med lang erfaring har behov for informasjon og rettledning for å lykkes. Lykkes ikke komposteringen, vil det fort oppstå ubehagelig lukt, insektplager og fare for smågnagere. Dette er forhold som det ofte reageres kraftig på, f.eks. fra naboer.

Hva skjer med avfallet i kompostbingen?
Det første som skjer med avfallet når det legges i en varmkompostbinge, er oppvarming. Dernest "eksponeres" avfallet av bakterier og sopper fra kompostmassen. Mikroorganismene skaffer seg næring og energi ved å fordøye avfall. I "fordøyelsesprosessen" utvikling av varmeenergi samt produksjon av vann og avgass (CO₂). Skal mikroorganismene jobbe effektivt, er de avhengige av gode forhold. Hvis ikke forholdene er gode, kan andre mikroorganismer enn de vi ønsker ta overhånd noe som f.eks. kan resultere i vond lukt.

Vellykket kompostering handler om å "dyrke" mikroorganismer. Skal vi lykkes bør vi derfor ha en viss forståelse av de viktigste forutsetningene.

Luft
Optimale forhold krever jevn tilgang på luft. Luftbehovet er ikke stort, men lufta må nå alle deler av kompostmassen. Luftsirkulasjonen skjer ved at kald uteluft siver inn i bunnen av bingen og "brukt", varm og oppfuktet luft ut via topplokkets utettheter. På denne måten fungerer kompostbingen som en skorstein.

For å oppnå god luftfordeling i bunnen er det en god regel å legge et lag med grov kvist i bunnen, gjerne 10-15 cm lange. Utover det å skaffe luft til mikroorganismene er også luftsirkulasjonen viktig for å transportere vanndamp og avgass (CO₂) ut av kompostbingen.

Manglende luftsirkulasjon kan oppstå på flere måter. Den mest vanlige er at massen er for tett dvs. mangler strø eller er for fuktig. Et tegn på luftmangel er vond, råtten og sur lukt. Dette resulterer ofte også i vannoverskudd og redusert temperatur.

Vann
Som alle andre levende organismer er mikroorganismene avhengig av vann. Vannbehovet dekkes som regel av vanninnholdet i avfallet. I tillegg produserer mikroorganismene vann under nedbrytningen. Erfaringsmessig er overskudd av vann et hyppigere problem enn underskudd av vann.

Blir vannmengden for stor, ødelegges livsbetingelsene for mikroorganismene. Vannet stenger for luftsirkulasjonen slik at nedbrytningen hindres. Dette kan resultere i temperaturfall og vond lukt.

Teoretisk optimalt vanninnhold er 50-60 %. Dette er ikke lett å beskrive skriftlig og bør helst oppleves praktisk. Et brukbart utgangspunkt kan være å sammenligne med plastpakket blomsterjord for potteplante. Denne jorda synes å være tørr, men fuktigheten oppleves tydelig ved direkte håndkontakt. Har komposten tilsvarende konsistens, kan fuktighetsinnhold være optimalt.

Et annet utgangspunkt kan være å klemme kompostmasse i en behansket hånd. Kan det presses ut væske mellom fingrene, indikere dette for høyt vanninnhold. "Surklelyder" under vending er et tydelig tegn på vannoverskudd.

En indikator på opptørking er klumpdannelser i kompostmassen. Opptørking kan skje ved tilføring av for mye tørt strø eller i tørre varme perioder. Et botemiddel kan være forsiktig tilføring av vann.

Avfallstilgang
Ettersom mikroorganismene er avhengig av næringstilgang for å overleve, bør avfallstilgangen være så jevn som mulig. I sommerhalvåret er jevn tilførsel av mindre betydning enn i vinterhalvåret. Uteblir avfall i lengre perioder f.eks. 1-2 uker i kuldeperioder, kan dette ende med at massen fryser til is. Under vinterforhold er det illustrativt å sammenligne kompostbingen med en vedovn. For å holde på varmen, må det stadig tilføres ny energi (les: avfall). Problemet er som regel størst for husholdninger med lite avfall.

Temperatur
Optimal temperatur i bingen er gjerne et produkt av at komposteringsforholdene for øvrig er gode. Temperaturen i kompostmassen er vanligvis høyest omlag 8-10 cm målt fra toppen av massen og avtar gradvis nedover. Dette har sammenheng med at omsetning (les varmeutviklingen) er større i fersk masse enn i masse som er mer omdannet.

Ved hjemmekompostering er det sjelden mulig å holde jevn temperatur over lengere tid. Det ideelle temperaturområdet, som også gir raskest omdanning, er 50-60 ^oC. Som et minimum bør temperaturen holdes over 40 ^oC. Erfaringsmessig er det sjelden temperaturen under varmkompostering overstiger 65-70 ^oC. Holdes komposten innenfor det ideelle temperaturområdet, sikres dessuten destruering av ugrasfrø og smittestoffer. Et mimimumsvilkår er 55 ^oC i min. 3 døgn.

For nybegynnere vil vi anbefale å måle temperaturen jevnlig. Dette kan enkelt gjøres med innstikktermometer f.eks. noen typer steketermometer eller elektronisk termometer med løs føler. Den løse føleren monteres på en stav el. lignende.

Hva slags husholdningsavfall kan legges i kompost?
I prinsippet finnes ikke begrensinger bare det er biologisk nedbrytbart, men noen forholdsregler bør en ta med seg. Som hovedregel kan alt organisk matavfall komposteres. Med dette menes rester av frukt og grønnsaker, brødrester, potetskrell, fiskerester, rekeskall, kjøttavfall og lignende. Knust eggeskall brytes bare delvis ned i komposten, men kan med fordel følge med for å gi kalkvirkning. Beinrester i størrelse til og med kyllingbein gjør samme nytten. Fett fra julebakst, annen matolje og harsknet smør kan utmerket komposteres. Saft- og syltetøyrester skader heller ikke.

Mange begrenser seg til å kompostere frukt- og grønnsakrester i frykt for problemer med lukt, insekter og smågnagere. For nybegynnere er dette en grei løsning, men med noe erfaring er det som regel uproblematisk å kompostere animalsk avfall som kjøtt-, fisk og skalldyrrester. Som hovedregel bør avfallet deles opp før kompostering. Dette sikrer raskt nedbrytning og jevne forhold i massen. Muggent brød, kålrot eller hel kål bør derfor deles 4-5 ganger.

Avfall som ikke bør legges i komposten
Fulle støvsugeposer inneholder mye komposterbart materiale, men dessverre har det vist seg å inneholde en del uheldige metaller som ikke bør havne i komposten. Plast brytes ikke ned i komposteringen. Plastemballasje bør derfor ikke følge med komposten. Erfaring viser at mye appelsinskall i komposten kan redusere den biologiske aktiviteten noe. Appelsinskall bør derfor legges i komposten sammen med annet avfall.

Hva kan vi gjøre for at komposteringen skal bli vellykket?

Strøtilførsel
Så og si all kompostering av matavfall betinger bruk av strø. Strøets viktigste funksjoner er:

1. Øke porøsitet eller bygge struktur
2. Absorbere vann
3. Redusere lukt
4. Tilføre energi

Med porøsitet/struktur menes luftvolumet i kompostmasse. Er porøsiteten for liten vil bl.a. luftsirkulasjonen hindres. Godt strø bør være passelig grovt. Det en ingen ulempe om en del av strøet består av fingertykke 8-10 cm greiner. Brukes f.eks. sagflis som eneste strø vil ikke bidraget til porøsitet bli vesentlig.

For å absorbere fuktighet i massen er det viktig å bruke tørt strø. Oppbevares strøet ute ved siden av kompostbingen, er det nødvendig med beskyttelse for nedbør. Det må også være tørt før lagring slik at det ikke dannes is.

Bruk av strø gir generelt en mindre risiko for lukt ved at ved at de viktigste forutsetningene for kompostering sikres. I tillegg har enkelte strøtyper som torv og bark, gode ammoniakkbindende egenskaper. Strø som omdannes forholdsvis raskt kan med fordel brukes i kuldeperioder. Eksempler på slikt strø er halm og torv.

Hvordan skaffe seg strø?
De fleste som varmkomposterer avfall har tilgang på hageavfall. En god del av hageavfallet kan nyttes som strø, men ikke ukritisk eller ubearbeidet. Mest egnet er oppmalte kvister og greiner av lauvtre. Erfaringsmessig fungerer slikt strø best om det lagres i haug ute et års tid før oppmaling (kompostkvern).

Lauv og bartrenåler har ikke spesielt gode egenskaper som strø ettersom det gir lite struktur. Avfallstypene kan godt komposteres, men bør porsjoneres ut over noe tid. Nyklipt gras har heller ikke spesielt gode strøegenskaper, men lar seg fint kompostere. Tørkes graset, kan det benyttes som energitilskudd i kuldeperioder. Erfaringsmessig er det kun de som har etablerte og større hager som har mulighet for å skaffe seg nok strø på egen eiendom. De fleste må skaffe seg ekstra strø på andre måter.

I tillegg til det rene matavfallet er det mye i husholdningsavfallet som kan inngå som en del av strøet. Brukt husholdningspapir, matpapir, brukte servietter, tomme melposer og brukt matpapir er noen eksempler på dette. Flere har gode erfaringer med revne eggekartonger. Andre alternativ er brukte kaffefilter (med kaffe) og nøtteskall.

Organisk strøavfall (ikke sand) fra kjeledyr som kanin, gnagere, katt m.v. kan også nyttes som strø. Dette betinger at temperaturen er tilstrekkelig høy slik at smittestoffer i dyrenes avføring uskadeliggjøres. Flere har gode erfaringer med å bruke modne tørre furukongler som strukturstrø.

Hagesentrene forhandler flere aktuelle produkter. Et velegnet og strukturbyggende strø er dekkbark (grov bark). Dette produktet kjøpes i bulk dvs. ikke ferdigpakket. Vanligvis må denne barken tørkes hvis den skal brukes som vinterstrø. Tørr finmalt bark (prydbark) kan kjøpes i pakkede sekker, men har ikke de samme gode egenskapene som dekkbark. Det selges også spesialtilpasset kompostbark.

Torv fås kjøpt i ferdigpakkede sekker. Det bør velges typer som ikke er tilsatt gjødsel eller kalk. Torv gir i tillegg god luktdemping. Sagflis kan skaffes på sagbruk, høvleri, snekkeri eller som dyrestrø. I likhet med torv er struktureffekten liten slik at det er nødvendig med grøvere strøtyper i tillegg f.eks. dekkbark eller kvister fra hageavfall. Fersk sagflis er ingen spesiell god luktdemper. Tørr sagflis kan nyttes som fuktighetsregulerende middel i våt kompost.

Høvelspon eller kutterflis har stort sett de samme egenskapene som sagflis, men gir noe bedre struktur og har mindre gode fuktighetsregulerende egenskaper. Halm fra bønder i nærområdet kan også være et alternativ. Halmen har ikke spesielt gode strukturegenskaper, men kombinert med grøvere strø fungerer den godt. En eller to sekker med halm kan være nyttig i kuldeperioder. Halm fra floghavre- områder (vanskelig ugras) bør ikke nyttes uten at en er sikker på å oppnå temperaturer som sikrer destruksjon. Spør alltid om dette når halm hentes.

Brukes grovt strø, er det fordelaktig å sikte komposten før bruk. Sikteresten kan med fordel resirkuleres som strø.

Vending
Vending av komposten er avgjørende for at komposteringen skal lykkes. Vendingen øker luftsirkulasjonen vesentlig, gir fortgang på prosessen ved at nytt avfall "smittes" og har god luktreduserende effekt. En vesentlig effekt er at strøbehovet reduseres betydelig med regelmessig vending.

Ved en grundig vendeoperasjon løftes omdannede masser fra opp fra de midtre/nedre skikt (30-40 cm dybde) og blandes med nytt avfall i toppen. Det beste er å dra opp "gammel" masse uten å skade bunnsjiktet. Nytt avfall og gammel masse blandes så til en løs og luftig blanding i toppsjiktet.

For å løfte opp masse kan nyttes gjødselgreip (med 5-6 tinder), "kompoststav" med utslående "vinger/kroker" (handelsvare) eller hjemmelaget kompostkrok. En kompostkrok kan lages ved å slå bøy på enden av et 80-90 cm langt rør eller et armeringsjern. Selve kroken bør ha en diameter på 10-12 cm. Redskapet føres ned flere steder langs bingeveggen og vris slik masse følger når den trekkes opp. Omblandingen i toppsjiktet kan utføres med blomsterkassespader/planteskjeer. Vending kan oppleves som ubehagelig på grunn av lukt, særlig hvis det er første gang eller lenge siden sist. I en vellykket kompost avgir sjelden problematisk lukt.

Behovet for vending er avhengig av tilført avfallsmengde. Som en hovedregel bør massen vendes min. 1 gang pr. uke i det øvre skiktet (ned til 10-15 cm). Grundigere og dypere vending bør skje med min. 3-4 ukers mellomrom. Hvis avfall som kan avgi mye lukt f.eks. mye rekeskall, fiskeavfall m.v. legges inn, bør vendingen foretas med det samme. På denne måten drar en nytte av de luktdempende egenskaper eldre kompost har.

Mange vegrer seg for å vende komposten i kuldeperioder for å unngå varmetap. Hvis komposten har god temperatur og vendingen utføres raskt, burde dette vanligvis ikke føre til problemer.

Spesielle problemer

Lukt
De viktigste tiltakene for å unngå lukt er å sørge for jevnlig vending og tilføring av strø i passende mengder og kvalitet. Likevel kan det sporadisk hende at mye animalsk avfall fra kjøtt, fisk og skalldyr og enkelte bakevarer på en gang kan forårsake lukt (ammoniakk). Årsaken til dette er avfallet inneholder mye protein (eggehvitestoffer) som raskt danner ammoniakk under nedbrytningen. Ammoniakk stinker som salmiakk.

En grundig vending vil stoppe lukta ganske raskt. Hjelper ikke dette, kan det blandes inn torv eller finmalt bark. En nødløsning kan være å tilføre sukker eller andre sukkerholdige stoff.

Sur lukt kan oppstå når lufttilgangen er liten og vanninnholdet for stort. Mottiltak er vending og tilføring av tørt strukturbyggende strø.

Kuldeperioder
I sommerhalvåret er det sjelden problemer med å holde tilstrekkelig høy temperatur i bingen. Varmetapet er lite og bingen eksponeres for energirike solstråler hvis den er plassert gunstig.

I vinterhalvåret er det imidlertid verre. Generelt synker temperaturen som følge av et større varmetap. I vedvarende kuldeperiode med temperaturer f.eks. under minus 10-15 ^oC, kan varmetapet bli større enn den energien som frigjøres i kompostprosessen. Større eller mindre deler av massen kan fryse til is selv om alle forhold for øvrig er gode. Et enkelt tiltak for å unngå dette er å isolere med snø oppover bingeveggene.. I mangel på snø er det aktuelt å tilleggsisolere med f.eks. skumplast eller vintermatte. Sørg alltid for at luftpassasjen inn mot bunnen ikke hindres.

Dersom mye av massen er frosset, har det ingen hensikt å tilføre mer avfall. Dette må først skje etter at massen er tint og varmet noe opp. Opptiningen kan skje ved å tilføre varme for eksempel ved å plassere 2-3 saftkanner (2,5 l) med varmt vann i kompostmassen. Ved behov skiftes vannet ut og operasjonen gjentas. Å helle varmt vann direkte i kompostmassen er forbudt!

Før kulden setter inn. bør en sørge for at bingen er mer enn halvfull. På denne måten avkjøles massen seinere og det bli lettere å overvinne kulden. En nødløsning kan være å tilføre spesielt energirikt "avfall" som matolje (f.eks. soya) eller sukker i fall en merker økende temperaturfall på grunn av kulde.

Kompostbingen bør generelt plasseres på et lunt sted med mye sol og lite vind. Finnes det tilgang til hobbyveksthus, er dette en utmerket lokalisering. På denne måten oppnås minimalt varmetap samtidig som forholdene i veksthuset forbedres.

Et problem ved flere kompostbinger er at lokket fryser fast kuldeperioder. Årsaken til dette er at vanndampen fra kompostmassen kondenseres i lokkets anslag og fryser til is. I fall lokket brytes opp kan det lett skje skader. Prøv heller å tine isen varme f.eks. med varmluftspistol eller hårføner. Dette problemet takles også best om det er relativt mye avfall i bingen og at massen er tilstrekkelig varm. Et gammelt teppe som legges over lokket, kan også redusere problemene.

Insekter
Det er så og si umulig å unngå at fluer oppsøker kompostbingen. Dette skjer fordi fluene har meget godt utviklet sanseapparat for lukt. Selv om den menneskelige nese ikke registrerer noe, kan fluene registrere lukt (les: mat) på lang avstand. For å holde insektene lengst mulig unna gjelder også her regelen om at optimale kompostvilkår gir minst problemer. De fleste insekter viker unna når temperaturen i overflaten overstiger 40-42 ^oC.

En vanlig fenomen er at fluer og andre insekter kan oppholde seg i rommet mellom topp- og innerlokket. Dette rommet har som regel lavere temperatur enn selve kompostmassen, noe som passer insektene godt. Et godt råd er å ta ut innerlokket i den tiden insektene er aktive dvs. i sommerhalvåret slik at tilstrekkelig høy temperatur oppnås i hele mellom massen og topplokket. Innerlokket må på igjen når kulda setter inn.

Har maur tatt tilhold i deler av bingen, er det ofte et tegn på at komposten ikke er tilstrekkelig varm og/eller tørr. Erfaring viser at mauren ofte søker mot den nedre delen av bingen, der massen lett kan tørke ut. Mauren bør holdes på avstand fordi den kan gjøre skade på bingen, særlig på isolasjonen. Det anbefales å fjerne eller "kompostere" de tørre delene på nytt ved høy temperatur slik at evt. egg destrueres. Sørg ellers for passende oppfukting av tørre soner.

Uteblir avfall over en lengere periode f.eks. i sommerferien, synker temperaturen i massen. Resultatet kan bli at meitemark kryper inn i bingen fra bunnen. Når avfallsmengden øker igjen og temperaturen stiger, vil en kunne registrere krypende meitemark på bingeveggens innside. Dette er på ingen måte skadelig og indikerer at temperaturen er stigende. Meitemarken tåler sjelden temperaturer over 25 ^{grader Celsius.}

Mus og rotter
Noen få opplever å bli hjemsøkt av mus og rotter. En hovedårsak til dette er vedvarende vond lukt. Erfaring viser at smågnagere sjelden oppsøker kompostbinger som drives optimalt. For å være på den sikre siden, anbefales at bingen utstyres med finmasket metallnetting i bunnen.

Hva er ferdig kompost?
Det bør være et mål at ferdig kompost kan nyttes til de fleste formål i hagen eller i blomsterbed uten negative konsekvenser. Skal dette være mulig, må komposten ettermodnes. Dette innebærer at massen tas ut av varmkompostbingen og legges i en mindre og åpen binge eller haug. Massen bør vendes f.eks. hver uke i 1-2 måneder. God og ferdig kompost har en behagelig lukt. For å unngå tap av gjødsel- verdi i regnvær, kan ettermodningsbingen med fordel dekkes med en plate eller lignende.

Benyttes umoden kompost i en blomsterkasse der det sås ut frø, kan en risikere at spiringen hemmes eller uteblir. Det er mindre kritisk om umoden kompost benyttes i kjøkkenhagen kombinert med innblanding i jord.

Kompostens modenhet kan bedømmes med spiretest. Noe kompost legges i en skål som tilsås med salat- eller karsefrø. Spirer kun et fåtall av frøene, er dette et tegn på at komposten er umoden. Et annet kriterium for ferdig kompost er at den ikke bør inneholde grove partikler, strø, bein e.l. Det anbefales derfor å sikte komposten gjennom netting med f.eks. rutenett 10x20 mm. Skal strøet resirkuleres, er dette nødvendig.

Oppstart av varmkompostering
Før kompostbingen tas i bruk bør det legges et 5-10 cm tykt lag av grov kvist i bunnen. Videre kan en fylle 10-20 liter kompost f.eks. fra kaldkomposthaugen eller jord fra kjøkkenhagen. Det første avfallet blandes inn i denne massen. Bli ikke fortvilet om det tar noen dager før varmeutvikling registreres. Etterhvert tilføres mer avfall og passelig med strø.

Kompostering er ikke lært på kort tid. Det tar gjerne flere år før en kjenner alle knep. Eksperimenter gjerne noe på egen hånd og registrer virkning av det du gjør. Du lærer ganske mye ved å prøve og feile litt.

Bingekvalitet
Det finnes etterhvert mange bingetyper på markedet. For norsk klima er det viktig å legge vekt på god isolasjon. Bingen bør derfor ha minimum 5 cm isolasjon. For mindre husholdninger med lite avfall bør isolasjonstykkelsen være opp mot 10 cm.

En garanti for god kvalitet, er å holde seg til binger som er merket etter Svanemerkeordningen.

Kompostanlegg
Et komplett kompostanlegg bør bestå av strølager (+ evt. lager for resirkulert strø), varmkompostbinge og et ettermodningslager. I tillegg bør det være egnet utstyr for vending og sikting. Det anbefales også å ha et termometer for hånden. Pass alltid på å plassere varmkompostbingen på fast underlag slik at luftingen i bunnen ikke hindres.

Kontaktperson: Roald Aasen